WELCOME TO REPLICA WATCHES STORES

Vanlige øyesykdommer | Optiker Teigland ser uklart på det ene øyet

Nettbutikk Timebestilling/kontakt Bestill linser Menu Hjem Nettbutikk Briller Generelt om briller Ansiktsfasong Brilleglass Solbrille med styrke Barn og syn Tilbehør Vedlikehold Privilegium fordelsprogram C-Easy Linser Bestill kontaktlinser Om kontaktlinser Historikk Førstegangsbruker Typer Rensing Brukertips Etterkontroll Linseboksen Optikeren min Synsundersøkelse Timebestilling Undersøkelse Synsfeil Kompetanse Fundusfoto Øyesykdommer Endring av synet Syn på arbeidsplassen Prisliste Kontakt Øyesykdommer

De mest kjente øyesykdommene er grå og grønn stær (katarakt se-online-shop-eu-rid-86860.html. Argos klokker og glaukom), og forkalkning på netthinnen (aldersrelatert makula degenerasjon). Øyesykdommene kan være familiære, og eldre mennesker har større sannsynlighet for å få slike tilstander. Av den grunn er det fornuftig å sjekke øynene med jevne mellomrom, og for dem over 60 år anbefaler Norges Blindeforbund sjekk med to års mellomrom.

Grå stær

Grå stær (katarakt) er like vanlig som grått hår og er en helt ufarlig tilstand. Hvis alle hadde blitt svært gamle, ville alle fått det. Noen ganger inntrer tilstanden tidligere, kanskje etter skade i øyet, i forbindelse med sykdommer som går på hele kroppen, eller helt uten grunn. Det kan komme på begge øyne, eller et øye om gangen. Katarakt er en fordunkling i øyelinsen og gjør at det en ser på blir uskarpt. Mange oppdager det ved at tekster blir vanskeligere å lese enn de var før, eller bilskilter blir vanskelige å lese. Disse fordunklingene kan også føre til blending, selv uten særlig sterk lys. På en øyeundersøkelse hos Øyeoptikk Optiker Nils Teigland ser vi etter grå stær.   Føler en at synet er så uklart at det er til irritasjon i hverdagen, kan katarakten opereres. Da skiftes den fordunklede/ grå øyelinsen med en kunstig, klar øyelinse, ved hjelp av laser og avanserte instrumenter. Det er blitt et enkelt inngrep som er over på 20 minutter, det gis vanligvis lokalbedøvelse, og øyet kan brukes på vanlig måte kort tid etter operasjonen. En øyelege er siste innstans som bestemmer om et slikt inngrep kan gjennomføres eller ikke.

Grønn stær

Grønn stær (glaukom) er ikke fullt så vanlig som katarakt, og litt viktigere å følge med på. Det kan komme på begge øyne, eller et øye om gangen. Oppdages ikke sykdommen før den har kommet langt i sykdomsforløpet kan en bli blind. Sykdommen kan ligge i familien, eller den kan komme tilfeldig. De fleste som har glaukom informerer familiemedlemmene sine slik at de kan følge med på om de får det.  For at øyet skal forbli en rund kule, må væsken som er inni opprettholde et visst trykk. Glaukom er i hovedtrekk når øyet har for høyt trykk til hva det tåler. Hvis trykket er for høyt over lenger tid vil dette gå utover synsnervehodet. Synsnerven starter i netthinnen (øyebakgrunnen) og frakter all informasjon om hva vi ser til hjernen. Hvis synsnervehodet skades, vil dette i første omgang skade sidesynet. Jo mer av synsnerven som skades, jo mer av sidesynet forsvinne. I verste fall forsvinner alt sidesynet og til slutt er bare sentralsynet igjen, og dette vil til slutt også forsvinne.

I dag oppdages de fleste med glaukom lenge før en blir blind. Under en øyeundersøkelse hos oss testes sidesynet, trykket på øyet måles og en tar bilde av netthinnen for å se om det er endringer på synsnervehodet. Ved å sammenligne resultater fra gang til gang vil en lettere kunne oppdage tegn på glaukom, og dermed kunne henvise til diagnostisering og behandling hos øyelege. Behandlingen går ut på å senke øyetrykket, dette skjer som oftest ved hjelp av dråper, noen ganger opereres det med laser, begge deler med tett oppfølging av øyelege.

Forkalkning på netthinnen

Forkalkning på netthinnen (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) kommer oftest når en er over 50 år. Tilstanden kommer oftest på begge øyne, men kanskje ikke i like stor grad samtidig. AMD er endringer i makula, skarpsynsområdet på netthinnen, og gjør at skarpsynet blir dårligere. Skaden kan ikke reverseres. Dette er hovedårsaken til nedsatt skarpsyn hos personer over 60 år i det vestlige Europa. Det finnes to hovedtyper AMD, hvorav den ene til en viss grad kan behandles.  Sidesynet blir ikke skadet ved denne tilstanden. En person med langtkommet AMD vil derfor ha godt fungerende sidesyn, men skarpsynet, det en bruker til å lese og se med, er helt borte. En person med AMD trener seg ofte opp til å bruke sidesynet mye mer enn andre. De lærde strides om årsakene til AMD. Kosthold, diabetes, høyt blodtrykk kan ha innvirkning. Dersom andre i familien har tilstanden er det også større sannsynlighet for at man utvikler tilstanden. Det er slått fast at røyking er den eneste årsaken som med sikkerhet øker sjansen for AMD.

Keratokonus

Keratokonus er en tilstand der hornhinnen endrer form til en spiss, og ikke er rund og fint avflatet lenger. Tilstanden kan være familiær, men må ikke være det. Det er vanlig at tilstanden starter i 20 års alderen og først og fremst hos menn. Keratokonus kan være på et eller begge øyne, og kommer vanligvis gradvis. Tilstanden går utover skarpsynet, da en får mer og mer skjev hornhinne (astigmatisme). Synet korrigeres ofte med harde kontaktlinser. Utvikler tilstanden seg langt, kan det være nødvendig med hornhinne-transplantasjon. Kom innom og hør med en av våre optikere for mer informasjon.

Komplikasjoner av sykdommer som går på hele kroppen

Hvis Diabetes Mellitus eller høyt blodtrykk forblir ubehandlet, kan dette ha innvirkning på øyet. På øyets netthinne (øyebakgrunnen) er det små blodårer som gir næring til netthinnen. Disse vil forandre seg i takt med de i resten av kroppen hvis diabetes eller høyt blodtrykk ikke holdes under kontroll. Ved diabetes kan dette resultere i små blødninger på netthinnen, samt lekkasjer. Videre vil det dannes nye blodårer av dårlig kvalitet og som lettere kan føre til blødninger. Dette kan ha innvirkning på synsfeltet. Horninnens sensitivitet og evne til å selvlege reduseres ved diabetes. Det er spesielt viktig for kontaktlinsebrukere å være klar over dette. Høyt blodtrykk medfører økt arbeidsbelastning på hjertet fordi blodet må pumpes ut mot en større motstand i blodårene. Dette gjelder da også for øyets blodårer, og blødninger kan lettere oppstå. Resultatet blir dårligere syn på alle avstander, og det er derfor viktig med jevnlig øyeundersøkelse dersom man har noen av disse tilstandene. 

Multiple sclerosis, en sykdom som påvirker nervesystemet og derfor alle musklene i kroppen, starter ofte med en betennelse i synsnerven. En slik betennelse gir raskt nedsatt syn. Senere i sykdomsforløpet kan man blant annet oppleve dobbeltsyn, tørre øyne og vanskeligheter med å flytte blikket.

Våre merker
ser uklart på det ene øyet

Kopi tag heuer monaco
brukte rolex klokker oslo
beste nettbutikker
rolex klokker oslo Forbruker TIPS 2200 Tips: Velg bilde Velg bilde Video Dokument Kontaktinfo:

SMS: 2200 Tlf: 22 000 000

VG AS | Akersgata 55, Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Meny Tips 2200 Søk < Forbruker Tek.no Bil, båt og motor Forside Bil, båt og motor Biltester Nye biler Bilhold Elbil Bilutstillinger Båt Reise Teknologi Forside teknologi Tester: Mobil Tester: Lyd og bilde Helse Hovedinnhold Avspenning og nye synsvaner:

- Bort med brillene på naturlig måte VIKTIGE BLUNK: En person med normalt syn blunker cirka 30 ganger i minuttet. Stirrer du for mye, kan du få synsproblemer, ifølge øyelegen William Bates som har utviklet en egen metode. Foto: Lise Åserud/SCANPIX Send en melding til Elin Fugelsnes (Din Side Helse) Antall kommentarer på artikkelen (VG Nett) 30.10.2007 16:55 Reduser skriftstørrelse Øk skriftstørrelse Del på Facebook Del på Twitter Lei av briller og linser? Naturlig avspenning er et ypperlig alternativ til operasjon, hevder alternativ behandler. Men metoden møter motstand. Denne saken handler om: Helse og medisin

- I media er det mye reklame for operasjoner som kan gjøre folk brillefri , men de fleste må likevel begynne med briller igjen når de blir eldre, påpeker Torill Opsand.

Hun er en av to såkalte Bates-pedagoger i Norge og mener at mange former for synsproblemer kan reduseres ved å lære avspenning og gode synsvaner. Ifølge nettsidene til Alternativt Nettverk er Batesmetoden en internasjonalt anerkjent metode som bygger på øyelegen William H. Bates' arbeid.

- Det handler om å finne tilbake til en god og naturlig måte å bruke øynene på, slik små barn gjør, forklarer Opsand til DinSide Helse.

Tror du dine egne øyne? Her er ti myter og fakta om synet

Stirrer for mye Bates hevdet at de færreste synsproblemer er forårsaket av sykdom i øyet. Han mente også at den vanligste årsaken er at folk ubevisst begynner å anstrenge seg for å se, eller har dårlige synsvaner.

- Avspenningen handler blant annet om å bryte vanen med å stirre. I dag ser mange på dataskjermen, TV-en og mobilskjermen store deler av dagen og glemmer å blunke, forklarer Opsand.

Hun legger til at en person med normalt syn blunker cirka annethvert sekund.

De fleste som vil lære seg Batesmetoden går på kurs en kveld i uka i sju uker.

- De fleste mennesker opplever etter en god avspenning en kort periode med bedring i synet. Etterhvert som de får bedre synsvaner i dagliglivet, vil de oppleve at effekten holde seg lenger og lenger, sier Opsand.

Synsproblemer på det ene øyet kan være tegn på hjerneslag. Les mer her

- Umulig utgangspunkt Magne Helland, optiker og førstelektor i optometri ved Høyskolen i Buskerud, er skeptisk.

- Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at metoden kan rette opp funksjonelle synsfeil av typen langsynthet, nærsynthet og skjeve hornhinner, påpeker han.

Ifølge Helland er de synsfeilene som folk flest trenger briller for, forårsaket av at størrelsen på øyet ikke stemmer overens med øyets brytende optikk.

- Å tro at dette kan rettes opp ved bevisstgjøring av eget syn, avspenning og gode synsvaner, kan sammenlignes med å tro på at kroppens høyde eller størrelse på føttene, kan forandres ved trening, sier han.

Venstreøyde er smartest, hevder forskere. Hvilket øye bruker du mest?

Ble kvitt brillene

I beste fall kan metoden være gunstig for å gjøre folk mer bevisst på gode synsvaner, å ta ansvar for egen øyehelse og kanskje også venne seg til å se uklart, mener Helland.

Manuellterapeut Ute van der Schoor er imidlertid en av dem som har fått bedre syn etter at hun ble kjent med Bates' teorier om avspenning.

- Etter å ha brukt lesebriller i et halvt år, ble synet bare verre, og jeg nærmet meg en brillestyrke på 2-. Jeg syntes det var et forferdelig styr å måtte bruke briller, forteller hun til DinSide Helse.

I løpet av det første kurset kunne van der Schoor gradvis legge bort brillene. Nå ser hun helt fint uten, så lenge hun er flink til å fokusere på avspenning.

Helland har en annen anbefaling for hvordan vi kan sørge for god øyehelse og en best mulig utnyttelse av synet: Sjekk synet med noen års mellomrom, spis sunn og god mat, vær aktiv, bruk solbriller i omgivelser med sterkt lys og mye UV-stråling og la være å røyke.

Vi er nemlig ikke flinke nok til å ta vare på synet vårt, ifølge en amerikansk undersøkelse.

Saken er levert av DinSide Helse.

VG Nett er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne sider.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24 . Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00 . Velkommen tilbake da! Klikk for å se kommentarene Siste saker fra Helse Se neste 5 fra Helse Saker fra samarbeidende aviser Amerikanske forskere kan ha kurert spedbarn for HIV aftenposten.no Hva ser du når du ser deg selv? aftenposten.no Ahus-direktøren ber om unnskyldning fvn.no Disse to bør ikke blandes fvn.no Kommersielt samarbeid VG Rabattkoder Sportamore rabattkode Oppdatert onsdag, 14. juni 2017 Junkyard rabattkoder Oppdatert tirsdag, 23. mai 2017 Milrab rabattkoder Oppdatert fredag, 02. juni 2017 Ellos tilbudskode Oppdatert fredag, 16. juni 2017 Apollo kampanjekoder Oppdatert torsdag, 01. juni 2017 Årets avis og årets nettsted! NYHETER MENINGER VG SPORTEN VG LIVE RAMPELYS BIL TV-GUIDE VGTV VG + E-AVIS

Ans. redaktør og adm. direktør: Gard Steiro

Politisk redaktør: Hanne Skartveit

Digitalredaktør: Ola E. Stenberg

Magasinredaktør: Jane Throndsen

Sentralbord VG: 22 00 00 00

Ofte stilte spørsmål og kontaktinfo

VG har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra VG for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

© 2017 VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Tips oss! SMS / MMS til 2200

Ring 22 00 00 00

E-post til tusentipset

Annonseinfo: VG Papir, VG og VG Mobil



Da Birkebeinerløpet ble terrengløp igjen - 7 reportasjer 11. 06 2017 Kilian Jornet Burgada luktet på løyperekorden i Nibbeløpet 10. 06 2017 Weldu Gebretsadik ett sekund unna sin sjette strake Birken-seier 10. 06 2017 Korfor laga noko halvbra når det er lett å laga noko bra? 13. 06 2017 Varegg-dominans i Bergens Råeste 08. 06 2017 Kondismedlem Sponset innhold

Et lite lasermirakel Kontaktlinser og briller kan være noe herk for en som driver med kondisjonsidretter. Per Gunnar Alfheim er glad han valgte å la seg laseroperere. Av: Runar Gilberg | 29. mars 2010

Av Per Gunnar Alfheim

For halvannet år siden var jeg moden for operasjon. Jeg vil i denne reportasjen dele mine erfaringer fra operasjonen med dere, og informere litt generelt om synskirurgi.

Det tok meg flere år å bestemme meg for å korrigere synet med laseroperasjon. Men det tok bare noen sekunder under lasermaskinen å korrigere det da jeg hadde tatt beslutningen. Ikke var det vondt. Ikke var det farlig. Og ikke var det noe form for styr, hverken før eller etterpå.

De tre første månedene etter operasjonen opplevde jeg at synet har blitt litt uklart, omtrent som jeg så før, på et av øynene i kanskje 3-5 minutter. Dette har ikke inntruffet daglig, og det har ikke sjenert meg. Jeg er blitt informert om at det er normalt, og at det gradvis forsvinner.

Et lite mirakel!

Det føles som et lite mirakel å sitte her nå med godt syn! Jeg hørte om det og leste om det og trodde det var mulig. Men det var på en måte helt uvirkelig før jeg fikk oppleve det med selvsyn. Det er helt utrolig at det går an! Helt siden jeg var en liten gutt har jeg vært nærsynt og hatt skjeve hornhinner. Og så plutselig – som ved et trylleslag – kunne jeg kaste linser og briller, og likevel se godt! Det er absolutt helt fabelaktig – i mine øyne i hvert fall - hva litt lynkjapp kirurgi kan utrette.

Et regnestykke

Laseroperasjon av synet finnes i ulike varianter og prisklasser. Prisen for operasjonen som jeg ble anbefalt - en såkalt Lasik-operasjon – var 33.000 kroner. Det er prisen uansett om man skal ha korrigering av både lang- eller nærsynthet og av skjev hornhinne, eller bare én av delene. Bruk av linser har man regnet ut koster i snitt 2500 kroner pr år, og briller i snitt 1500 kroner pr år. De tallene stemmer nok ikke for meg. Jeg har sluppet vesentlig billigere fra både brille- og kontaktlinsehold. Likevel er jeg enig i konklusjonen på regnestykket: Langvarig bruk av briller og linser er normalt dyrere enn en øyelaseroperasjon. Jeg tror ikke det går mye mer enn ti år, før mine brille- og linseutgifter overstiger kostnadene for en slik øyelaseroperasjon som jeg har tatt.

Noe herk

Som langdistanseløper har jeg stadig opplevd situasjoner der linser og briller har vært noe herk. Også når jeg har drevet med sykling, ski, svømming, roing og andre uteaktiviteter, har jeg ofte ønsket linsene eller brillene ”dit pepperen gror”. Mange kjenner seg sikkert igjen når jeg nevner dugg, regn og smuss på brillene, og tørre, kløende eller stikkende kontaktlinser som er uklare å se gjennom, og en befrielse å ta av seg!

Og så er det et evig styr med linser når de skal av og på og renses og skylles og oppbevares. Jeg har prøvd mange typer kontaktlinser, men aldri blitt venn med noen av dem. Når det er behov for å bruke solbriller er det også pyton med briller, men da er kontaktlinser ok.

Under konkurranser kan redusert syn i noen tilfeller virket negativt inn på resultatet, særlig når det er mørkt og/eller regner og dugger, som jeg opplevde for eksempel i VM 24-timers i Brno i 2004. Brillene mine var til slutt så regnvåte, duggete og tilsmusset at jeg knapt så noe. Det var et under at jeg ikke løp rett frem i en sving eller tråkket skjevt på en fortauskant eller noe, og skadet meg! Det gikk bra, men uansett tror jeg man løper dårligere når man ikke ser veien foran seg ordentlig. I min 48-timersdebut for to år siden ble jeg spesielt rammet av dårlig belysning. Etter å ha løpt med kontaktlinser en hel dag, var de så tørre, uklare og ubehagelige å ha på, at jeg røsket dem ut. Brillene mine hadde jeg mistet. Ikke ideelt akkurat!

Grunner for at jeg nølte lenge

Det er flere grunner til at jeg nølte lenge før jeg opererte. Høy pris, kanskje litt vantro og frykt holdt meg lenge tilbake. Også min optiker bidro til å holde meg tilbake. Han klarte lenge å få meg til å tro at kontaktlinser og briller er det jeg hadde å velge mellom.

”Glem synskirurgi nå når du er i din alder og øynene forandrer seg, og du blir mer og mer langsynt år for år. Kontaktlinser er løsningen for deg. Selv om du ikke var venner med linsene for noen år siden, har vi bedre linser i dag, så jeg tror du skal bli venner med disse”, sa han, optikeren som lever av å selge linser og briller. Senest i april 2008 fikk han meg til å betale et par tusenlapper i nye linser. Han sa ingenting om at det finnes gode løsninger for å møte den økende langsyntheten innenfor synskirurgi.

Stadig flere jeg kjenner – familie, venner og kjente – har gjort det. Skepsisen min har minsket og minsket for hver og en jeg har vært vitne til. Alle jeg kjenner har vært kjempefornøyde, med ett unntak: Én som for et par år siden fikk komplikasjoner etterpå på ene øyet, og slet med veldig plagsomme smerter i flere uker etterpå. Etter operasjonen ser han dårligere på det ene og bedre på det andre øyet, enn han gjorde før operasjonen. Da jeg hørte historien, stusset jeg litt, og gikk i grundig dialog med klinikksjefen om dette, før jeg tok min endelige avgjørelse.

Promillerisiko - Hvor stor risiko er det for at noe galt kan skje?

Jeg stiller spørsmålet til optometrist og klinikkleder på Memira i Bergen, Øystein Ringheim. Han er faktisk ivrig syklist, løper litt og er Kondis-medlem. Jeg fikk unektelig ekstra tillit til ham etter å ha kommet skikkelig på bølgelengde om kondisjonsidretter litt ute i først konsultasjon. Men først og fremst fikk jeg tillit fordi jeg opplevde at han gjorde en meget grundig og samvittighetsfull jobb, også før vi kom i kondisjonsprat. Ringheim svarer:

- Risikoen for at noe skal skje er forsvinnende liten, og ikke i prosent, men snarere i promille. All kirurgi har en risiko, også laserkirurgi. Det legger vi ikke skjul på. Kirurgene og utstyret vi bruker er av ypperste kvalitet, og du vil bli fornøyd! Og skjer det noe galt, er det bare promillerisiko for at vi ikke kan rette det opp igjen, slik at det likevel ender godt.

- Snakker du på vegne av hele bransjen når du sier at det kun er promillerisiko? 

- Siden vi ikke får tall fra andre klinikker, kan vi ikke si noe om risikoen totalt sett i bransjen. Erfaring og tallmateriale fra våre egne klinikker er det eneste vi får tilgang til og kan uttale oss om. De tallene viser at vår laseroperasjon av synet er svært trygg.

- En jeg kjenner fikk komplikasjoner for to og et halvt år siden, da han tok synskirurgi.  Har utstyret og sikkerheten blitt bedre etter det?

- Det skjer stadig forbedringer av utstyr og metoder. Jeg tror ikke det er belegg for å si at risikoen var vesentlig større for bare to og et halvt år siden. Han du kjenner har vært ekstremt uheldig, svarte Ringheim før operasjonen.

Tre måneder etter operasjonen var situasjonen endret, og han svarte følgende:

- Etter at du opererte har en ny laser, Femtolasik, blitt lansert med ny teknologi. Med den er sikkerheten blitt enda bedre. Det koster 7000 kroner ekstra å operere med denne. Man kan fremdeles velge den samme Lasiken som vi opererte deg med. Jeg vil gjerne få en av kirurgene våre til å gi deg et nøyaktig svar på spørsmålet ditt om utstyret og sikkerheten er blitt bedre de siste to og et halvt årene, sett i relasjon til Femtolasiken. 

Femtolaser enda sikrere

Her er hva Dr. Petter Pettersen svarte på spørsmålet:

- Femtosecund-laseren er revolusjonerende i lasik-kirurgi med tanke på å optimalisere sikkerheten på synskorrigerende laserbehandling. LASIK-inngrepet foregår i 2 trinn.

Trinn1: Det lages et tynt lokk av det ytterste vevslaget på hornhinnen. Dette lages nå med en egen dedikert laser som kalles femtolaser.

Trinn 2: Selve synskorreksjonen foregår nå som tidligere med en eximer-laser under lokket. Etter eximerlaserbehandlingen legges så lokket på plass og etterlater en intakt hornhinneoverflate som gir meget hurtig rekonvalesens av synet (ca. 1 døgn). Fordelen med å lage dette lokket med en laser fremfor et mikrokeratom (en motorisert minihøvel), er simpelthen sikkerheten på at snittdybden blir eksakt den man har planlagt, og at risikoen for at hornhinnevevet skal skades i den første delen av prosedyren reduseres fra minimal til teoretisk sett ingen risiko.

”Monovision”

En annen problemstilling jeg var veldig opptatt av før operasjonen, var at jeg er i den fasen av livet nå da alderslangsyntheten begynner å gjøre seg gjeldende. Kunne jeg risikere at jeg måtte bruke lesebriller fem år etter operasjonen, for å se tallene på puls- og stoppeklokken min? Til dette svarte klinikkleder Ringheim:

- Hvis vi korrigerer begge øynene til helt perfekt syn, vil du trenge lesebriller kanskje allerede om fem år. Det kan vi løse ved monovision. Da gjør vi deg med vilje litt nærsynt på det ene øyet, slik at du vil ha noe å gå på der, mens du gradvis utvikler langsynthet. Da vil det gå mye lenger tid før du vil trenge lesebriller. Dette blir ørlite på bekostning av det samlede synet på langt hold. Hvis du for eksempel hadde drevet med skyting, ville jeg ikke anbefalt monovision.

- Vil synet på langt hold være stabilt og kurert for alltid?

- Ja, det vil du nyte godt av så lenge du lever. Når det gjelder monovision, skal man være oppmerksom på at ikke alle takler det. Det er en fordel om man først har prøvd å gå med ulikt syn på øynene med linser eller briller.

Vi hadde lange samtaler om dette, også mer på detaljplan. Alt har vi ikke spalteplass til å referere. Enden på visen var i hvert fall at jeg følte meg veldig trygg på å la meg operere, og bestemte meg for å gjøre det så snart som mulig. Valget mitt ble Lasik-operasjon med monovision. Jeg var 100 prosent komfortabel med det valget og den avgjørelsen jeg tok.

Gratis forundersøkelse

Man blir tilbudt en gratis og uforpliktende forundersøkelse. Der blir det undersøkt om synskirurgi er mulig eller å anbefale, og man kan stille alle de ”dumme” spørsmål man vil. Det er ikke alle synskirurgi passer for. På forundersøkelse foretas en vanlig synstest, pluss at øyets anatomi blir vurdert. Blant annet blir linsens tykkelse målt. Er den for tynn, kan ikke korrigering anbefales. Med et syn som er innenfor ca. + 5 og - 8 går det veldig bra. Skjeve hornhinner er heller ikke noe problem å rette opp. Jo dårlige syn man har, jo vanskeligere blir det å treffe 100 % nøyaktig med resultatet. Men selv de resultatene som oppnås i grenseland, er så nøyaktige at resultatene innenfor feilmarginene knapt er merkbare med det blotte øyet.

Flere alternative operasjoner og priser

En Lasik-operasjon, som jeg tok, er en korrigering av øyets hornhinne. Restore er en type laseroperasjon som går ut på å erstatte linsen i øyet med en ny og mer elastisk linse, enn den alderslangsynte har. Restore kan ikke utføres på øyner som har skjev hornhinne. Dette er den samme kirurgiske teknikken som benyttes ved grå stær. Den er ifølge Memira også en svært sikker operasjon og et av verdens mest vanlige, kirurgiske inngrep. Prisen lå for to år siden på 46.000 kroner. Linseerstatning er forståelig nok betydelig dyrere enn korrigering av den naturlige linsen

Det finnes også andre tilbud for ulike behov i prisområdet mellom 33.000 og 46.000 kroner. Dette var priser hos Memira. Andre klinikker kan ha andre priser.

Jeg kjenner en som reiste til utlandet og fikk operasjonen vesentlig rimeligere. Det ønsket ikke jeg å gjøre. Hvis det skulle bli noen form for komplikasjoner, frykter jeg at det ville blitt så mye mer komplisert. Det føles rimelig trygt å gjøre det i egen by.

Optometrist og klinikkleder på Memira i Bergen, Øystein Ringheim, tok vel hånd om meg hele veien fra første, gratis forundersøkelse og videre gjennom en ekstra undersøkelse før operasjonen og foreløpig to kontroller etter operasjonen.  Det er like før jeg skal under ”kniven” med øynene. Man blir tilbudt en beroligende pille, men jeg takket nei til det, og forsikret legene om at jeg ikke trenger noe beroligende for en så liten operasjon. Man er da ultraløper, og vant til litt psykiske påkjenninger! Dessuten gis lokal bedøvelse, slik at operasjonen er helt smertefri, slik jeg opplevde det, i hvert fall.  Vi ser laseren på øyet som et lite lyspunkt, som ”freser” bort et lite lag ytterst på linsen i øyet. En klype holder øynene åpne, slik at man ikke blunker. Hvis man beveger pupillen, følger laseren etter. Den har såkalt ”eye-tracking”.

Øyekirurg dr. Petter Pettersen opererer med stø laser, og assisteres av klinikkens blide og hyggelige kontordame og operasjonsassistent, Tone Elin.   Jeg slår opp mine tårevåte øyner for første gang med nyoperert syn, og smiler lykkelig: Jeg ser, jeg ser!

”Takk for synet, doktor Pettersen”! 

På etterkontroll. Skjermen viser øyet i stor forstørrelse, og optometrist – og faktisk også syklist og mosjonsløper, Øystein Ringheim, studerer øyelinsen nøye. Alt ser bra ut.  Her er jeg på kontroll nr to ca tre måneder etter operasjonen. Den tredje og siste ordinære kontrollen har jeg fått time til i september, ca ni måneder etter operasjonen. Vi har allerede slått fast at operasjonen er svært vellykket, og helt etter planen. Det føles likevel betryggende for øyeopererte å få disse kontrollene. De medfører ingen ekstra kostnader.    

Siste medlemssaker Løp 100 maraton på et år uten å bli skadet Forsiktig eller hard åpning – hva er best? Slik var Trine Larsens vei mot seier i Bergen City Marathon Hans Kristian; fra 37,71 på 500 meter skøyter til suveren seier i ultraløp Svein Glomnes sikter mot topplassering i EM i triatlon En stor dag for Sondre, DNM og norsk langdistanseløping Oppvarming – har det noen hensikt? Og hvordan gjøres det? Det lønner seg å være medlem i Kondis - se medlemsfordeler Disse kodene trenger du Belastning i staking vs. vanlig klassisk Marit løp ikke en meter på 20 år – nå er hun en av de beste Runa Skrove Falch gleder seg til maratondebuten Eli Anne Dvergsdal trener alternativt for å bli skadefri Mor og søster hjalp Hanna gjennom halvmaraton ops.no Terminlister Løp Norge Løp utenfor Norge Multisport Orientering Turrenn Sykkel Skøyter Resultater lø Pinåsløpet lø NSM lø Sommernattsløpet lø MSM lø Sentrumsgateløpet sø Ringshaugsdysten ... RESULTATER LØP RESULTATER SYKKEL RESULTATER LANGRENN Statistikk Ungdom De beste Veteran Ultra Årets langdistanseløpere Siste nummer Les mer... LOKALSIDER Ungkondis Utland Buskerud Finnmark Follo Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Oppland Oslo, Asker og Bærum Rogaland Romerike Sogn og Fjordane Sørlandet Telemark Troms Trøndelag Vestfold Østfold Kondiskommentaren Korfor laga noko halvbra når det er lett å laga noko bra? Siste fra Kondisjonforum Kondisjonsforum • Re: Pris på løp i Norge 16.06.2017 Kondisjonsforum • Re: Halvmaraton med litt tynt løpsgrunnlag? 16.06.2017 Kondisjonsforum • Re: Halvmaraton med litt tynt løpsgrunnlag? 16.06.2017 Kondisjonsforum • Re: Halvmaraton med litt tynt løpsgrunnlag? 16.06.2017 Kondisjonsforum • Re: Halvmaraton med litt tynt løpsgrunnlag? 15.06.2017 Gå til forum



\\ n